Supermamma!

Jeg er så dårlig på avskjeder. Det betyr at noe kommer til å endre seg og at jeg må gi slipp, og for en kontrollfreak som meg, så kan det være en utfordring ja. Eller, en eks-kontrollfreak. Jeg jobber med saken.

Uansett, så kom jeg over et dikt i dag, som jeg synes beskriver den andre siden av det som er vanskelig med avskjeder: Det vemodige og triste, tomheten som blir igjen når noe tar slutt.

There is a line from Verlaine I`ll never now recall,

There is a street nearby from which my footsteps are barred,

There is a mirror that has looked its last on my face

There is a door I have closed for the final time.

Amongst the books in my libary (I can see them now),

There are some I will never open again.

Diktet er skrevet av Jorge Luis Borges.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men disse ordene treffer meg midt i sorgen og vemodigheten over ting som avsluttes og kapitler i livet som går over. Jeg får bilder i hodet mitt fra steder jeg har vært og mennesker jeg har møtt, som nå bare er historie og minner. Jeg kan ikke gjenskape det om jeg vil. Barndomsvenninner er voksne, og selv om vi er de samme, så er vi også annerledes. Vi kan aldri være 16 år og fnisete nyforelsket uten ansvar og med verden og livet forran oss igjen. Og skulle vi oppsøke gamle trakter igjen, så vil det aldri bli det samme igjen, for alt er annerledes. Menneskene eldre, livssituasjoner er nye, noen har flyttet, noen nye kommet til, kulturen er i endring, mennesker er i endring, ja, alt er annerledes. Selv trærne er høyere. Kanskje tistlene vokser de samme plassene, og det er jo nostalgisk nok i seg selv. Men ikke nok.

Ja, jeg vet jeg ikke kan tenke slik, og jeg holder fast på gleden over nye kapitler som ligger uåpnet foran meg, og forventninger om nye gode opplevelser og relasjoner. Jeg klarer å holde fokuset der, men akkurat i det øyeblikket jeg må gi slipp, så stritter alt i mot meg, og det er så uendelig trist, og noen ganger minnes jeg denne trishteten. Som når jeg leste dette diktet.

This entry was posted on tirsdag, juni 3rd, 2008 at 13:49 and is filed under Mine skriverier. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.