Supermamma!

Nå er våren her.
Solen er begynt å varme, og snøen smelter sakte bort. April er kommet med sine lunefulle skifter, og været skifter mellom varmende sol, regn og snø i løpet av en halv time. Og jeg er begynt å våkne igjen etter vinterdvalen. Hvert år er det det samme. Det er som om kroppen min og følelsene våkner sammen med naturen. Jeg blir yr av glede for hvert lille vårtegn. For hver pjusken grå pusekatt på seljen, for hver krokus som titter frem med skarpe farger. Det er så godt å se folk bevege seg mer ute igjen, gå turer og bevege seg fritt i stedet for å haste fort fra sted til sted med anspent gange mens de skutter seg mot kulden.

Jeg fylles av en gammel utforsker og opplevelsestrang hver vår. Jeg drømmer om å føle meg ung igjen, danse halve natten, og gå hjem når solen står opp. Gå barfot i duggvått gress på såre føtter som har danset hele kvelden. Oppleve vennskap og livsglede. Husker alltid på Elisabeth Andreassen som synger Jeg vil danse mot vår når det våres.

Jeg vil danse mot vår. Gjennom regnbuens glans, ser jeg himmel og hav Smelte sammen i soloppgang. Og mens tankene flyr, våkner sanser til liv. Og jorden nynner sin egen sang. Refr: Jeg vil danse mot vår,kjenne hud møte hud, Være ung i et nyfødt år. Kjenne liv i min kropp, fra en sol som står opp, Være ung, jeg vil danse mot vår. I en blomstrende eng, vil jeg vandre av sted, Og la sansene finne veg. Jeg har vårkjolen på, vinden stryker meg nå. Jeg byr deg en vals: Kom og dans med meg.
Jeg vil danse…

This entry was posted on fredag, april 7th, 2006 at 22:29 and is filed under Mine skriverier. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.