På tide å børste støv av bloggen igjen
Jeg har savnet å blogge, og nå tror jeg at jeg igjen har overskudd til å blogge igjen, så da børster jeg støv av denne, og setter i gang igjen.
En liten oppdatering på livet siden sist:
Storebror koser seg på skolen og kan lese store bokstaver. Han “leser” Donald for store gullmedaljen. Han kan sitte kjempelenge i ro og studere blader og bøker. Forrige helg var vi på besøk hos svigermor og skrøt av at han kunne lese de store bokstavene, og da repliserte hun at han kunne nok endel små også, vi måtte jo tenke på hvor mye han studerte Donaldbladene sine. Vi bare smilte og var overbevist om at; nei, der så han nok bare på tegningene. Dagen etter kommer storebror stormende og hiver seg inn i baksetet på bilen når vi skulle ut å kjøre, og så sier han mens han peker ut vinduet: “GULP! Se, det var mange gule løvetann-blomster på gresset”. Da måte vi bare flire og innse at; jo, han leser nok litt i bladene også. Hvem som sier “GULP” IRL liksom.Storebror er også begynt på fotball, og ser veldig proff ut med fotballsko og leggbeskyttere og lange sokker osv. Jeg er virkelig bøyer-meg-i-støvet- imponert over trenerne deres. Som klarer å håndtere en så stor gruppe med ukonsentrerte 6-7 åringer som aldri har spilt fotball før. De klarer å trekke alle med, og de får øvd seg på dribling og scoring OG ha kamp hver gang, i løpet av en time. Det er rett og slett imponerende. For ikke å snakke om utviklingen. Første gangen løp de fleste bare litt hit og dit, knuffet litt med hverandre, lekte med hverandre, lekte med plastkjeglene som var satt ut for å skille baner (en stor hall med kjempemange som trener på en gang). Og nå, tredje gangen, så følger de fleste med, og skjønner mer regler, og alle ser ut til å ha det gøy! Storebror er blitt veldig stor det siste året, og er fortsatt en snill og grei gutt som liker oppmerksomhet og liker å være morsom. Han trives aller best om han får noen til å le.
Lillebror er også blitt ganske stor. Han går som han aldri skulle gjort noe annet, er med å gå skogsturer med oss, og er en utrolig blid og omgjengelig kar. Våkner og synger og prater og smiler om morgenene, koser seg i barnehagen, og trives godt når det skjer ting rundt ham, men han også finner roen i sofakroken med en bok. Særlig hvis storebror sitter der og leser også. Han er begynt litt å etterligne ord nå, i tillegg til dem han kan fra før (mamma, pappa, bæsj og æsj osv. ). Han er veldig flink til å kommunisere hva han vil, og er en fryd å være sammen med.
Mannen er snart ferdig med skolen som han måtte utsette et år pga min helsetilstand, og jobber i skrivende stund med avslutningsoppgaven. Hva meg angår, så går det fremover. De oppdaget at jeg hadde lav beintetthet og har satt meg på en god dose med kalsium og D-vitamin, og etter dette, så snudde det. Magen min roet seg, og energien min har steget mange hakk. Så nå er jeg sterkere til å trene meg mer opp igjen, og fungerer bedre. Vi går lysere tider i møte nå, og det er så inderlig godt.