Supermamma!

Poden blir større og større. Helt utrolig hvilken fart han vokser i, og hvilken kognitiv utvikling som foregår. Barns logikk er bare herlig. For noen dager siden satt vi å spiste, også begynte jeg å tenke på poden som har slått seg sånn på bacon om dagene. Pappan får aldri ha baconet sitt i fred. “Kansje vi kan lage fleskepannekaker til middag en dag”, sa jeg. Hva er det? Sa poden. Det er pannekaker med bacon i sa jeg. Og da kom det så fint fra han: Å jaaaa! :lys oppspillt stemme og klapper i hendene: Det er det BESTE vi aldri har hatt!

Det var jo på en måte både riktig og godt ressonert.

Ung kjærlighet er heller ikke noe å kimse av. Poden har en bestevenninne. De henger sammen hele tiden i barnehagen, og er på besøk til hverandre hver dag i helgene. Det er det første de begynner å snakke om når de står opp om morgenen, om de kan få besøke hverandre. Nå i helgen skulle venninnen hans på fjelltur med foreldrene på formiddagen, så vi kunne ikke dra opp på besøk før på ettermiddagen. Og da var den en liten som ble ulykkelig. Han kjeftet og smellte, og gikk inn på rommet, smellte igjen døren, hev seg ned i sakkosekken, og satte i å hylgrine og var nesten helt utrøstelig. Helt frem til en annen venninne kom å ringte på. Da var det ut å leke i hagen og livet var greit igjen.

Jammen ikke lett å være en liten pode på 4 år skjønner jeg.