Supermamma!

Engasjement.

Det er spennende å være mamma. Hele tiden lærer jeg noe nytt om menneskets natur, om livet og om relasjoner. Å bli mamma er det største som har hendt meg for å si det veldig klisjefylt. Akkurat nå er det 6 åringens engasjement som fascinerer meg.

Det er så spennende å følge med på ham, og se hvordan hvor han velger å sette inn engasjement spiller en rolle for hvordan han har det. Og så er det veldig spennende å se hva som skjer når engasjementet «ufrivillig» kicker inn og fundere på hvorfor.

6 års alderen er også kalt «lille-tenårene» og ikke uten grunn har jeg erfart. Det siste året har vært en bølgedal uten like, med masse følelser og engasjement rettet i ulike retninger, og eksperimentering med ord og det å utfordre mamma og pappa. «Vil ikke» «Liker ikke» «Det er så kjedelig» og «det er urettferdig» har blitt brukt et titalls ganger om dagen, sammen med disse responsene på grensesetting: «dumming» «hvis jeg må gjøre det /ikke får lov til det, så er du den dummeste i hele huset her!» og ved noen annledninger: «Jeg hater det / deg». Den sistnevnte er veldig kontroversiell, og det kjenner han selv også. Den kommer alltid sammen med et ansiktsuttrykk som jeg egentlig skulle ønske jeg kunne ta bilde av: En blanding mellom flau og spent på hva reaksjonen min vil bli.

Jeg er ikke blant dem som sier at han ikke får kalle meg dumming eller si slikt til meg. Jeg sier at det er greit at han synes det og at det likevel blir slik jeg har sagt. Når det gjelder «hater deg» utsagnet, så pleier jeg å smile til ham og si «nei, det gjør du ikke», hvorpå han lettet kapitulerer og sier: Nei, det gjør jeg ikke. Jeg tror man kommer lengst med å ikke bli sint eller la dem trykke på knapper. Men, selvfølgelig, det er nå, og nå har jeg bare en 6 åring. Kanskje ting ser annerledes ut senere når jeg har større barn, og kanskje det viser seg at det må håndteres annerledes da. Men akkurat nå føler jeg at dette er riktig måte å håndtere dette barnet på.

Men det var engasjementet jeg snakket om. Følelsene våre styrer jo mye engasjementet, og når man har svingende følelser, så har man også svingende engasjement. 6 åringen kan legge kroppen og ansiktet sitt i depressive folder (du vet: skuldrene og armene hengende fremover, triste øyne og munn osv, utrolig hvor kroppslig intelligent de er. De vet instinktivt hva de skal gjøre for å få seg i den tilstanden, og de gjør det for å oppnå noe), og prøve gjennom det å få meg til å ombestemme meg. La meg ta rydding av rommet som et eksempel (nå ble egentlig det kjedelig? Det var jo så kjekt før?). Nei, han orker ikke, det er så vanskelig og slitsomt og mye å ta tak i. Sier han mens han henger med skuldrene og ser skikkelig sliten ut. Dette kan han diskutere på en halvtime, mens han tviholder på den kroppslige tilstanden av sliten. Og så ringer det på døren og VIPS: Der var skuldrene oppe, smilet på plass og guttungen strutter av energi og glede. «Klart jeg vil ut å leke med deg». Og vips, så er engasjementet på plass igjen, og guttungen kan løpe og herje og er ikke det minste sliten. Det samme gjelder lekser. De kan være unnagjort på 5 minutter, og til tross for at han er så sliten og ikke orker, så kan han orke å krangle i en halv time på at han ikke orker å gjøre dem, og så krangle seg gjennom dem. Det må da være lettere å bare gjøre dem.

Noe sier meg at disse observasjonene kan overføres til oss voksne også. Men, der orker jeg ikke gå nå, jeg er visst for sliten. Det som i utgangspunktet fikk meg til å skrive dette innlegget var 6 åringens ufrivillige engasjement i morges. Etter å ha måtte blitt vekket hver morgen i ukevis fordi han er så trøtt om morgenene, så våknet han når det fortsatt var natt, sto opp, og begynte å leke på rommet sitt, og der lekte han til det var morgen. Hvorfor han våknet før han var utsovet? Jo, han var så spent fordi det er tivoli i byen i dag.

Forbrukerportalen konkluderer med at Meny er kjeden som har best utvalg av glutenfrie matvarer. Tett fulgt av ICA. Dem som har dårligst utvalg er Rema og Kiwi.

De med det dårligste utvalget er Rema og Kiwi. Verst er Rema som kun kan tilby lys og grov melblanding og kakemiks. Kiwi er litt bedre med lys melblanding, samt mandelterte og havregryn. Men det er ikke særlig enkelt å leve på et så lite utvalg, og Anne synes det er skuffende lite.

Hvis du skulle bli rammet av cøliaki burde du definitivt bo på et sted med en ICA- eller Meny-butikk. ICA kan tilby mange forskjellige melmiks, to typer knekkebrød, müsli, flatbrød, pizza- og pannekakemiks, maisbrød, vaffel- og kakemiks, havregryn, makaroni og diverse kjeks. Man kan også få kjøpt fint og grovt brød frosset

1 av 200 nordmenn har cøliaki. I Norge er glutenfrie produkter dyre, og man kan søke om å få grunnstønad fra NAV. Men bare dersom en har tatt biopsi fra tarmen og fått sykdommen bekreftet. Dersom man har sluttet med gluten på eget initiativ og selv om en har bedring av det, så må en spise seg syk igjen for å ta biopsi dersom man vil ha grunnstønad. Min mening er at Sverige sin modell er mye bedre. De vurderer ikke hvem som er verdige og uverdige i forhold til å få støtte. Man må ikke spise seg syk for å få støtte, og man kan få billigere produkter dersom man av en annen grunn enn cøliaki ikke kan spise gluten. De subsidierer produktene slik at de blir billigere i butikkene i stedet for.

Nå kan det jo argumenteres for at det er jo ikke bare de glutenfrie produktene i seg selv som er fordyrende ifht. et slikt kosthold, men det at en må lage all maten fra bunnen av. Og det er jo et godt poeng. Men jeg er ikke verre på det, enn at jeg synes staten kan dele opp, og subsidiere glutenfrie produkter så de blir billigere i butikken, OG at man fortsatt kan søke grunnstønad dersom det er nødvendig. Hvordan folk spiser og hva de tåler er jo varierende.

Mer informasjon om cøliaki finner du på Norsk Cøliakiforenings sider.

Jeg våkner midt i en drøm. Storebror kysser meg hadet og drar på skolen.
Jeg strekker meg litt, sammen med lillebror som også nettopp våknet.
Mann som farer rundt som en vind.
Lillebror blir levert til barnehagen, blid og fornøyd.
Tilbake.
Baconlukt sprer seg i hele huset, vips, et brett med omelett og juice i fanget i sengen.
Han har spist mens han laget frokost til meg.
Dusjen renner i rommet ved siden av mens jeg nyter deilig varm myk omelett og iskald juice. Luksus.
Dusjen stopper, naken mann på soverommet.
Kler på seg i full fart, kysser meg, og drar avgårde til sitt.
Her sitter jeg igjen og nyter lukten av manne-dusjsåpen, og nyter resten av frokosten, og den deilige følelsen av en veldig rolig morgen.

Tusen takk flotte mannen min. Jeg elsker deg!

Jeg kom over denne siden, og er helt fasinert. Her kan man finne ut hvilken kroppstype en har gjennom å ta en test. Den er ikke komplisert, man skal bare krysse av på spørsmål om skulderbredde, bryststørrelse, midje, mage, og hofter.

Jeg tok først testen selv med de svarene jeg trodde ville være riktig, men jeg var ikke helt fornøyd med resultatet, jeg følte ikke at det og klestipsene helt passet meg, så jeg fikk hjelp av mannen, og da passet det bedre.

Jeg har gått å fundert litt på dette med butikker og hvordan klærne står kategorisert etter farge og merke, og synes det hadde vært mye mer konstruktivt å kategorisere klærne etter kroppsfasong. Tenk, så genialt å komme inn i en butikk og gå til hjørnet for pærefasong, eplefasong, trekantfasong osv. Akkurat de klærne som skal passe din kroppsfasong samlet på en plass. Det hadde vært så genialt, og vi hadde sluppet å presse oss inn og ut av prøverom med tårn av klær som ikke passer oss og som samtidig bit for bit raserer selvbildet og selvtilliten vår.

Derfor var gleden stor når jeg fant ut at det var noen som hadde tenkt tanken. OG i tillegg, så var det en butikk med klær og anbefalinger til kroppsfasonger knyttet til. O´store lykke! Nå venter jeg på at noen skal ta utfordringen og starte opp med det samme konseptet i fysiske butikker her i Norge.

Resultatet mitt ble classic cone.

Well my gorgeous gal, the Classic Cone is the most unusual body shape of my ladies. Sharing the same silhouette as a supermodel! With a slender torso and luscious limbs to die for, you have so much to work with and so many flattering styles to try.

Dette blir en smakfull og deilig eplekake.

150 gram smør (den blå melkefri soft spesial)
3 (medium til store) egg
2 dl sukker (bruk gjerne brunt sukker)
2 1/2 dl glutenfritt mel (Toro sitt naturlig glutenfritt)
1 ts bakepulver
4-5 epler

Egg og sukker piskes godt til eggedosis, mens det melkefrie smøret smeltes. Rør inn glutenfritt mel og smeltet “smør” sammen med bakepulveret.

Hell så røren i en godt smurt form. Skjær opp eplene i båter, og rist dem i en pose med kanel og sukker.
Til slutt putter du eplebitene oppi røra og om du er opptatt av utseende på kaken, så kan du strø over kanel og litt sukker. Da ser kaken finere ut. Vær raus med kanel og sparsom med sukkeret.

Stekes ved 180 grader i 45- 50 minutter på nederste rille.

I kveld har vi sett Taxi 4.

Jeg synes vel egentlig at den var vel så god som de andre, men den kan ikke sammenlignes heller. Jeg mener å huske heftigere biljakter og mindre “filmstuff”, og etter hva jeg erindrer, så tok vel Taxi 3 veldig av og ble alt for absurd. Jeg er skuffet over at det ikke var flere kjøre-scener, men positivt overrasket over at det absurde ikke eskalerte. Ellers var det meste i filmen kjent og kjært fra de forrige filmene. Politiet var like “smarte” som alltid. De skulle ivareta en “mannevond folkefiende nr 1” i kun kort tid, og handlingen var som den pleier litt frem og tilbake. Han kom seg så klart unna, og … ja, slutten skal jeg ikke røpe.

Det var endel morsomme scener og replikker, og barna til Daniel og Emilien var knyttet til endel av disse. Gøy å se dem så store. Spesielt kul var også scenen der Emilien får bank av kjæresten sin.

Alt i alt vil jeg si det var en bra film. Jeg savnet mer kul bilkjøring, men satt forsåvidt pris på mer filmstuff. En mellomting kunne vært bra. Eller, mer kjøring i tillegg. Jeg stoppet filmen “midt i” for å poppe popcorn, og nesten før jeg var ferdig med skålen var filmen over. Den kunne med fordel vart litt lengre og hatt mer kjøring.

Jeg (det vil i praksis si snille mannen), jobber med å oppdatere bloggen. Den er nå oppgradert, og jeg mistet stilen jeg hadde, så nå er den back to basic. Vi har litt trøbbel med språket (æ,ø,å), og vurderer også et nytt domene. Så følg med, her kommer spennende forandringer.

Denne nydelige kaken har min mann funnet frem til og bakt til meg mange ganger, og etter å ha bakt den til ham i dag, så kom jeg til at jeg kunne jo ligge den inn i bloggen min, sammen med de andre oppskriftene av mat jeg kan spise.

250 gr blå soft spesial
250 gr mørk sjokolade (uten melk og gluten, jeg har brukt 100g Lindt 70% og 150g Palmi 60%)
5 dl brunt sukker
5 egg
3 dl Toro Glutenfri lys melblanding
2 ts bakepulver
2 ss mørk kakao (bakekakao)

Sett ovnen på 150 grader.

Smelt smør i en kjele og rør inn biter av sjokolade til alt er smeltet og rør godt, (det er viktig at det ikke ligger biter igjen som ikke er smeltet).Samtidig pisker egg og sukker til eggedosis, den trenger ikke være helt pinnestiv, bare nok til at sukkeret er oppløst, men jeg liker å ha den veldig stiv, og det fungerer godt det også.

Sikt sammen den glutenfrie melblandingen, kakao og bakepulver.

Hell all sjokolade/smør blandingen i eggedosisen på en gang og vend forsiktig inn ved å bruke en slikkepott, hell i mel/kakao/bakepulver blandingen (alt på en gang) og vend inn til du har fått en glatt masse. Ikke rør for mye, det er viktig sies det, men jeg rører inn med maskinen min på minimum fart.

Tilsett gjerne hakkede valnøtter, peanøtter, pecan eller hasselnøtter. Jeg har prøvd valnøtter og var ikke begeistret, men peanøtter i derimot fremkallte vill begeistring hos smaksløkene mine.

Kle en liten langpanne (20×30 cm) med bakepapir.
Spre røren jevnt i langpannen med en spatel (så strør du hakket nøtter på og rører litt inn) og stek kaken i 55-60 min. Feilen mange gjør med Brownies er at de steker kaken for mye, mange synes at kaken ser rå ut men dette er ikke tilfelle, så ikke stek kaken i 10 min ekstra bare for å være på den sikre siden. Da blir den tørr. Du kan evt. ha marshmallows på på slutten om du ønsker en skikkelig søt bombe.

La kaken avkjøles helt i langpannen før du eventuelt hvelver den på rist og over på et fat. Den er grei å servere i langpannen også (vi bruker ofte en i ildfast glass).