Supermamma!

En fin sang, og noen ord om hvor jeg er akkurat nå.

Denne sangen får meg alltid til å bli vemodig, og tenke tilbake til en tid der den gav meg inspirasjon til å bryte ut av et forhold som ikke var bra.

Den gangen var jeg så ung, og hadde så mange drømmer for fremtiden og ønsker for livet mitt. Nå er det gått ca 10 år, og verden ser på mange måter ut slik jeg ønsket det, og på mange måter helt annerledes ut. Jeg har fått bygget livet mitt på de grunnverdiene jeg har, og jeg er skikkelig stolt av den flotte familien vi har bygget oss. Men, siden jeg ble syk, så har jeg stresset med alle målene jeg hadde for fremtiden ang. bolig og karriere, og fritidssysler, og sosialt, som jeg ikke har kunnet oppfylle, – til nå hvertfall.

Nå har jeg gitt slipp. Akkurat nå klarer jeg kunsstykket å være tilstede i nuet. Jeg skyver ikke unna ubehaget, og jeg ser meg selv og livet mitt i øynene. Jeg ser at det går rette veien, og jeg liker det jeg ser. Men jeg har ingen mål. Det gjør at det blir litt ekstra vemodig å høre den fine sangen om drømmer og mål, men det gjør meg også hoppende glad, fordi jeg vet at så snart jeg er klar for det, så vil det komme nye målsettinger til meg, som er riktige for meg og for den jeg er nå.

I dag, 5 oktober 2008, er vi med på en stor dag som vil skrive seg inn i historiebøkene. Jeg synes det er så utrolig flott og bare helt fantastisk at dette faktisk har skjedd. Tårene rant i morges da jeg fikk vite at Barak Obama har vunnet valget og skal bli den neste presidenten i USA.

Det er så stort at jeg nesten ikke har ord for det, og storebror som var veldig fascinert over mitt engasjement og tårer, fikk en likten innføring i storheten i det som har skjedd her. Ikke bare har den beste presidentkandidaten vunnet, – hvilket er flott i seg selv, men det som utgjør dette til en historisk dag, er at han er den første mørkhudede presidenten i USA. Jeg forsøkte å gi storebror et lite blide av rasediskriminering som har skjedd, og hvorfor dette er så stort, og jeg håper lærene vil snakke om dette på skolen i dag også.

Det at han er blitt valgt nå, har gitt meg ny tro på menneskeheten, på at verden ikke er så gal som man kan få inntrykk av i blant. Det betyr så uendelig mye at det amerikanske folket har valgt ikke bare en mørkhudet president, men også den beste kandidaten (for en gangs skyld). Jeg tror Obama har rett, de er klare for forandring. Og jeg håper at de skjønner det han sa i takketalen sin; at dette vil ta tid. Det er ikke gjort i en håndvending å skulle gjøre forandringer, – og ei heller ikke å skulle rydde opp etter 8 år med Bush.

Han er sikkert ikke perfekt, men han virker å være en klok og sterk mann, og han er flink til å tale. Kombinert er de tingene veldig viktig. Klokheten vil hjelpe på i avgjørelser, og det at han tar i bruk sine talegaver ovenfor folket betyr mye, og styrken vil hjelpe ham til å stå fast og være en klippe for folket når det trengs. Folk takler informasjon bedre enn å bli holdt utenfor. Om de vet hva som skjer og hvorfor, så er det mye sunnere og mer konstruktivt enn om presidenten skygger banen og ikke snakker til folket.

Jeg har en veldig god følelse i dag, og det var nesten litt rart å komme ut (i det fantastiske været vi har her i dag! Det er nesten som om naturen feirer også ), og finne ut at det var helt stille ute. Hvor er alle menneskene som skal danse i gatene sammen med meg?

Jeg gratulerer den første afroamerikanske presidenten, og den mest venstrevridde presidenten USA har hatt med seieren. Det blir spennende å følge med utviklingen i årene som kommer, og jeg tenker også at det er en utrolig vanskelig jobb han skal gjøre nå, forholdene er vanskelige med den økonomiske krisen og nedgangstider.

Her er Obamas takketale om du ikke har sett den.

Poden: Åh, pølse med stappe til middag!

Poden: Mammaaaaa, kan jeg få ketsjup :innsmigrende, for han vet det ikke er ketsjupdag:

Jeg: Nei, jeg synes ikke du skal ha det i dag.

Poden: Jammen, jammen, da smaker det ikke noe godt for meg! :bevreleppe:

Jeg: Det er fordi du skal lære deg å spise maten uten ketsjup, når du blir vant med smaken, så vil det smake godt for deg.

Poden: Jeg VIL ha ketsjup!

Jeg: Nei sa jeg.

Poden: Neivel, da spiser jeg ikke maten! :legger armene i kors og ser snurt ut:

Jeg: Neivel.

Poden: :skyver fatet fra seg på bordet:

Jeg: La det fatet stå der det står. :skyver tallerkenen tilbake:

Poden: :prøver seg igjen:

Jeg: Jeg vil ikke ha denslags med bordet, du kan gå på rommet ditt.

Poden: PØH! Gå på rommet ditt kan du gjøre selv. :setter seg frem og begynner å spise:

4 pølser og tømt rotmos-panne senere:

Jeg: Var det godt?
Poden: Ja, kjempegodt!

To vinnere på en gang. Det er ikke verst.