5 jannuar kom Lillebror til verden
Torsdag morgen våknet jeg og lurte på om jeg lakk fostervann. Jeg gikk til legen, som målte BT som var steget (har hatt lavt BT hele svangerskapet, og nå hadde det normalisert seg). Jeg frøs og hakket tenner og var ganske tufs. Hun ønsket å sende meg med ambulanse til føden (den er halvannen time unna der vi bor), men jeg ønsket å kjøre selv (ja, at mannen kjørte meg altså), så vi dro innover.
Vel inne på føden med registreringer på fikk jeg vite det var fostervann og at de skulle overføre meg til en fødestue og så ville jeg bli satt i gang dagen etter dersom jeg ikke hadde startet med rier selv. Jeg fikk en runde med modningsakupunktur, så reiste vi på senteret for å kjøpe babyseng og stellebord og diverse andre babyting som man trenger.
Jeg våknet om natten og hadde litt mensmurringer og var veldig rastløs og var våken noen timer, så sovnet jeg igjen. Klokken tolv sjekket de meg til moden med halvannen cm, så de flyttet meg inn på en fødestue (hadde miljøstue først), og satt drypp på meg med laveste styrke. Det frembringte sammentrekninger som etter en stund roet litt ned, og dryppet ble satt et hakk opp. I tretiden begynte det å gjøre mer vondt. Så gikk fostervannet med et knepp en gang etter dette når jeg reiste meg for å gå på do.
Riene tok seg godt opp, og gikk over til stormrier og de skrudde av dryppet. Da endret riene karakter, og ble mer effektive. Jeg ble sjekket til 5 cm.
Jordmoren som kom på kveldsvakt hadde tre fødestuer å ta seg av når hun kom, og løp videre for å sjekke de andre, hun kom inn igjen litt før halv fem, da kjente jeg nedpress, men ikke pressrier. Hun var ikke før gått ut døren igjen før jeg ba HP om å ringe på, for nå kjentes det virkelig ut som pressriene begynte å nærme seg. Klokken ti over halv fem begynte pressriene, og klokken ti på fem var ungen ute og oppe på magen min.
Gutt
3120g
48cm
Jeg prøvde lystgass, og var overrasket over at det “virket” for jeg har bare hørt folk har klaget på det og sagt det ikke hjalp, og at de ble kvalm og svimmel og kastet opp av det, og at de hvertfall ikke ble noe lystig av den. Jeg ble ganske salig jeg. Den hjalp ikke noe på smertene egentlig, men den hjalp på min mestring av smertene. Jeg fikk hvile i de korte pausene i mellom riene istedet for å være fortvilet over de små pausene og tempoet.
Jordmoren var akkurat en mennesketype som passet perfekt til mitt behov, og mannen min var helt fantastisk. Han var tilstede hele tiden, og snakket meg gjennom riene, og oppmuntret og fikk meg til å le innimellom, og masserte meg masse.
Nå er vi hjemme og koser oss virkelig. Lillebror er en rolig baby. Han sover godt, spiser godt og er bare gò. 