Storebror - Helt opp til solen
Storebror er fem år nå. Han er opptatt av rettferdighet, og er snar ute med å erklære at noe er urettferdig dersom vi sier nei til noe, eller er så syndige at vi setter noen grenser. Det hjelper heller ikke å forklare konseptet med rettferdighet og urettferdighet, for alt som ikke går i hans favør er urettferdig må vite.
Storebror er den perfekte storebror. Han elsker lillebror, stryker på ham, klemmer ham, sitter å ser henført på ham, og forteller hvor nydelig han synes han er. Første dagen på sykehuset satt han å stirret henført på de små skjønne fyrstikkfingrene som grep ham rundt hånden, og sa helt av seg selv; Mamma, jeg synes hendene hans er nydeligt. :smelt:
Det er stort å ha blitt storebror, og det er en stor omveltning for hele familien vår. Søærlig for storebror som har vært alene med oss i fem år. Så han har et ekstra behov for å bli sett, og hørt. Alt er så veldig veldig veldig veldig veldig, veldig om dagene. Han blir så veldig lei seg som helt opp til solen dersom han ikke får det som han vil. Og dessuten, så er det så kaldt ute, – ja like veldig veldig veldig kaldt som helt opp til solen. Han er veldig skjønn, og veldig slitsom om dagene, for alt skal diskuteres, og munnen går i ett, og å høre på beskjeder eller være i ro, – vel det hører bare ikke sammen med alderen.
Vi har endel gullkorn om dagene også. Det er mye godt som blir sagt av en femåring.Her kommer en liten dialog fra en tidlig morgenstund der pappa har stått opp med poden, og poden driver å hopper og kaver i sengen vår der jeg liksom skal ligge å sove mer siden pappa`n “tok skiftet”.
Jeg: Poden, når jeg står opp med deg, så er du på kjøkkenet med meg, og lar pappa få sove. Hvorfor er du ikke oppe med pappa nå slik at jeg kan få sove også?
Poden: :tenker: Mamma, det var et godt spørsmål … :ser på meg med et uskyldig tenkende og søtt uttrykk:
Poden snakket med mormor på telefonen, og når hun spurte hva han skulle gjøre nå, så svarte han: Nå etterpå skal vi banke opp kommode.
Det er enn sånn ting vi har her i huset skjønner dere, hver torsdag banker vi opp kommoder. Fin måte å få ut aggresjon på. (For dem som skjønte like lite som mormor: Vi skulle bygge en kommode, og poden skulle få banke.)