Supermamma!

Engasjement.

Det er spennende å være mamma. Hele tiden lærer jeg noe nytt om menneskets natur, om livet og om relasjoner. Å bli mamma er det største som har hendt meg for å si det veldig klisjefylt. Akkurat nå er det 6 åringens engasjement som fascinerer meg.

Det er så spennende å følge med på ham, og se hvordan hvor han velger å sette inn engasjement spiller en rolle for hvordan han har det. Og så er det veldig spennende å se hva som skjer når engasjementet «ufrivillig» kicker inn og fundere på hvorfor.

6 års alderen er også kalt «lille-tenårene» og ikke uten grunn har jeg erfart. Det siste året har vært en bølgedal uten like, med masse følelser og engasjement rettet i ulike retninger, og eksperimentering med ord og det å utfordre mamma og pappa. «Vil ikke» «Liker ikke» «Det er så kjedelig» og «det er urettferdig» har blitt brukt et titalls ganger om dagen, sammen med disse responsene på grensesetting: «dumming» «hvis jeg må gjøre det /ikke får lov til det, så er du den dummeste i hele huset her!» og ved noen annledninger: «Jeg hater det / deg». Den sistnevnte er veldig kontroversiell, og det kjenner han selv også. Den kommer alltid sammen med et ansiktsuttrykk som jeg egentlig skulle ønske jeg kunne ta bilde av: En blanding mellom flau og spent på hva reaksjonen min vil bli.

Jeg er ikke blant dem som sier at han ikke får kalle meg dumming eller si slikt til meg. Jeg sier at det er greit at han synes det og at det likevel blir slik jeg har sagt. Når det gjelder «hater deg» utsagnet, så pleier jeg å smile til ham og si «nei, det gjør du ikke», hvorpå han lettet kapitulerer og sier: Nei, det gjør jeg ikke. Jeg tror man kommer lengst med å ikke bli sint eller la dem trykke på knapper. Men, selvfølgelig, det er nå, og nå har jeg bare en 6 åring. Kanskje ting ser annerledes ut senere når jeg har større barn, og kanskje det viser seg at det må håndteres annerledes da. Men akkurat nå føler jeg at dette er riktig måte å håndtere dette barnet på.

Men det var engasjementet jeg snakket om. Følelsene våre styrer jo mye engasjementet, og når man har svingende følelser, så har man også svingende engasjement. 6 åringen kan legge kroppen og ansiktet sitt i depressive folder (du vet: skuldrene og armene hengende fremover, triste øyne og munn osv, utrolig hvor kroppslig intelligent de er. De vet instinktivt hva de skal gjøre for å få seg i den tilstanden, og de gjør det for å oppnå noe), og prøve gjennom det å få meg til å ombestemme meg. La meg ta rydding av rommet som et eksempel (nå ble egentlig det kjedelig? Det var jo så kjekt før?). Nei, han orker ikke, det er så vanskelig og slitsomt og mye å ta tak i. Sier han mens han henger med skuldrene og ser skikkelig sliten ut. Dette kan han diskutere på en halvtime, mens han tviholder på den kroppslige tilstanden av sliten. Og så ringer det på døren og VIPS: Der var skuldrene oppe, smilet på plass og guttungen strutter av energi og glede. «Klart jeg vil ut å leke med deg». Og vips, så er engasjementet på plass igjen, og guttungen kan løpe og herje og er ikke det minste sliten. Det samme gjelder lekser. De kan være unnagjort på 5 minutter, og til tross for at han er så sliten og ikke orker, så kan han orke å krangle i en halv time på at han ikke orker å gjøre dem, og så krangle seg gjennom dem. Det må da være lettere å bare gjøre dem.

Noe sier meg at disse observasjonene kan overføres til oss voksne også. Men, der orker jeg ikke gå nå, jeg er visst for sliten. Det som i utgangspunktet fikk meg til å skrive dette innlegget var 6 åringens ufrivillige engasjement i morges. Etter å ha måtte blitt vekket hver morgen i ukevis fordi han er så trøtt om morgenene, så våknet han når det fortsatt var natt, sto opp, og begynte å leke på rommet sitt, og der lekte han til det var morgen. Hvorfor han våknet før han var utsovet? Jo, han var så spent fordi det er tivoli i byen i dag.

This entry was posted on torsdag, mai 22nd, 2008 at 14:05 and is filed under Mammablogg. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.