Supermamma!

Jeg sitter og funderer litt i kveld. I hele dag har jeg smattet på utsagnet: «The past does not equal the future». Fortiden predikerer ikke fremtiden. Jeg skrev det selv i en mail til noen i dag, og så har det på en måte bare hengt ved meg. Dette er en missforståelse som er veldig vanlig å ha. At siden noe har skjedd oss før, så er det sansynlig at det skjer igjen. Men, det eneste som egentlig sansyniggjør at det skjer igjen er jo fokuset vårt. Fordi vi er redde for at det skal skje igjen, så ser hjernen vår etter tegn som kan bekrefte det vi ser etter. For det vi tror, avgjør hva vi ser. Alt som når inn til oss skal først gjennom filteret som persepsjonen vår er. Og hva som slipper inn der, det avhenger av humøret vi er i, hvilken historie vi har med oss, hva vi forventer, og andre ting i omgivelsene som kan forstyrre.

Kjernen i det hele er at vi kan påvirke veldig mye av hvordan vi har det og hva vi opplever gjennom fokuset vårt. Dersom jeg feks. gruer meg til å gå på en fest, fordi det var så mange fulle folk på fest sist gang, så vil hjernen min på denne festen som jeg gruet meg til lete etter tegn som kan støtte min oppfatning, og jeg vil også være mer var på tegn og mer på vakt ifht alkoholinntak og små tegn på at folk er fulle osv. Og dersom man ser for seg hodene våre og øynene som et kamera, og spiller av det igjen når man kommer hjem, så har man jo sett og opplevd det man hadde fokus på, som var disse tingene som vi ikke ville oppleve. Da må vi velge et annet fokus, og prøve å møte situasjonen med en annen forventning. Feks. bestemme seg for at; På denne festen kommer det til å være mange glade og hyggelige mennesker. Og når man ser etter det, så er det det man fokuserer på, og det filmen i hodet vil bestå av som «grunnsteming».

Vi har bestemt oss for å bli boende her vi bor nå ett år til, og jeg har gruet meg til vinteren igjen, fordi den forrige vinteren var så fæl. Men nå skal jeg skifte fokus, for jeg VET at fortiden ikke predikerer fremtiden. Jeg vet at jeg er friskere enn jeg var, at jeg kan gjøre flere ting og være mer aktiv, og jeg vet at dersom jeg er innstilt på at dette siste året her vi bor nå før vi flytter tilbake til hjembyen vår skal bli et godt år fylt med gode opplevelser, så har jeg et veldig mye bedre utgangspunkt å gå etter enn i motsatt fall, som jo er ganske deprimerende.

Dette kommer til å gå fint.

This entry was posted on tirsdag, mai 27th, 2008 at 22:34 and is filed under Mine skriverier. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.