Supermamma!

En fin sang, og noen ord om hvor jeg er akkurat nå.

Denne sangen får meg alltid til å bli vemodig, og tenke tilbake til en tid der den gav meg inspirasjon til å bryte ut av et forhold som ikke var bra.

Den gangen var jeg så ung, og hadde så mange drømmer for fremtiden og ønsker for livet mitt. Nå er det gått ca 10 år, og verden ser på mange måter ut slik jeg ønsket det, og på mange måter helt annerledes ut. Jeg har fått bygget livet mitt på de grunnverdiene jeg har, og jeg er skikkelig stolt av den flotte familien vi har bygget oss. Men, siden jeg ble syk, så har jeg stresset med alle målene jeg hadde for fremtiden ang. bolig og karriere, og fritidssysler, og sosialt, som jeg ikke har kunnet oppfylle, – til nå hvertfall.

Nå har jeg gitt slipp. Akkurat nå klarer jeg kunsstykket å være tilstede i nuet. Jeg skyver ikke unna ubehaget, og jeg ser meg selv og livet mitt i øynene. Jeg ser at det går rette veien, og jeg liker det jeg ser. Men jeg har ingen mål. Det gjør at det blir litt ekstra vemodig å høre den fine sangen om drømmer og mål, men det gjør meg også hoppende glad, fordi jeg vet at så snart jeg er klar for det, så vil det komme nye målsettinger til meg, som er riktige for meg og for den jeg er nå.

This entry was posted on fredag, november 28th, 2008 at 22:35 and is filed under Mine skriverier. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.