Supermamma!

Jeg plukket opp en idé i samtale med en jeg kjenner som har vært deprimert, som hadde fått et tips i fra en annen igjen (neida, dette er ikke en historie om venninnen til fetteren til kusinen til  osv..), om å tenke tanken helt ut. Det utsagnet fascinerte meg ganske mye, og i det siste har jeg fundert litt på akkurat dette med å tenke tanken helt ut. Jeg har observert at jeg ofte stopper tankene før de får komme helt ut. Noe av det er en automatisk prosess med å kverke de negative tankene før de kommer, og noe er en bevisst prosess der jeg stopper meg selv, og forteller meg selv at jeg må tenke positivt. For man må jo tenkte positivt for å ha det bra, ikke sant?

Men, å tenke positivt, det er vel nesten som å tisse på seg når en fryser. Ok, ikke fullt så ille, det er jo faktisk godt for noe med positive tanker, men det har egentlig ikke større effekt enn mitt nevnte eksempel. Kanskje det hjelper der og da. Men videre hjelper det ikke, for man har ikke luket bort noe. Jeg har forresten en god historie om meg og min hang til å tenke positivt. Under fødselen med sistemann, så husker jeg at jeg lå og presset og det gjorde så innigranskauen vondt, og hørte meg selv banne så det sang, og så stoppet jeg meg selv og sa: “Nei, jeg må ikke banne nå, jeg må tenke positivt. Jeg må tenke fred, ro, harmoni og kjærlighet og sånn.” Jordmoren repliserte med en gang: “Drit i fred harmoni og kjærlighet, du føder, du har lov til å banne!” :humre:

Et annet bilde på hvor lite virksomt det er i lengden å krampaktig tenke positivt, er glasur-metaforen min. Hvor god den er vet jeg ikke men jeg føler selv at den beskriver det ganske godt. Noen ganger så blir det som å jobbe hardt med å smøre en fin-fin glasur på noe som ikke er så fint, – i håp om at det skal bli bedre. Men det blir jo ikke bedre, og det som er under kommer jo ut gjennom den fine glasuren. Joda, kanskje det blander seg litt glasur med det som er under, men det tar det ikke bort. Og da er det jo naturlig å stille seg selv spørsmålte om hvordan vi da tar det bort? Jeg mener løsningen er  å slippe det helt frem i lyset, for man vet jo at troll sprekker i sollys, og at mørke dystre ting blekes i dagslys.

Så nå har jeg valgt å prøve å tenke tanken helt ut. Jeg gir meg selv lov til å forfølge tankene som kommer. Jeg lytter til meg selv og det som kommer frem. Det forteller meg historien om hvorfor jeg har det som jeg har det. Tenk alle de årene jeg har holdt meg for ørene og nektet å høre på meg selv, og prøvd å skape meg en annen virkelighet enn det som var. Prøvd å kontrollere meg selv, fremfor å elske og lytte og samarbeide med meg selv. Nå er jeg endelig på rett spor. Jeg lytter, jeg elsker og jeg har omsorg og medlidenhet med meg selv, og jeg dytter ikke bort det jeg ikke liker. Jeg er meg, med hele historien min, og alle mine sider, og det aksepterer jeg, og merker litt etter litt hvordan vonde ting gir slipp og blekner.

En annen fin ting jeg har observert i denne prosessen, er at følelser passerer når jeg ikke prøver å dytte dem bort. Den motstanden mot følelsene fører jo bare til at jeg holder mer fast på den, og da faktisk må kjenne mer på det ubehagelige jeg har motstand mot. Og det er jo helt meningsløst, fordi det er helt mot sin hensikt. Så nå er jeg i gang med det vågestykket. Jeg våger, og jeg er modig.  – Om jeg skal si det selv.

I dag har jeg laget stekt kalkun med bakte cherrytmoater og potetlapper med urteolje.

Potetlapper:

1kg moste poteter

2 eggeplommer

Urter, salt (og pepper, det hadde ikke jeg i)

Kok potetene. Bland de kokte potetene med eggeplommer, hakkede urter, salt og pepper og mos dem. Stek dem gyldne i smør (soya melkefritt). Kan stekes i små biter som “noisetter”, men da tror jeg at en må halvfryse røren først for å kunne lage kuler), eller som lapper/kaker. Jeg laget en urteolje som jeg hadde i:

Urteolje:

1-3 dl kaldpresset olivenolje

1 ts urtesalt

2 ts oregano

1 ts basilikum

En skvett med sitron presset oppi.

Stekes i 10 minutter på 80 grader.

Denne oljen brukte jeg også på det neste tilbehøret:

Bakte Cherrytomater:

Jeg lagde et snitt i toppen av cherrytomater (og noen torrito-tomater), stappet en liten flis med hvitløk nedi, og helte urteoljen over.

Kjøttet:

Så stekte jeg løvtynne biter med kalkunkjøtt i samme oljen.

Dagen i går var en slik dag som jeg vil huske som lykkelig. En lykkelig dag, eller en lykkelig meg på en lykkelig dag. Jeg tror kanskje jeg vil gå så langt som å påstå at hele familien var lykkelig. Varm og lykkelig.
Jeg lå i skyggen i hagen i går på ettermiddagen, og så opp på himmelen og de små hvite mini-bommuls-skyene som hadde forvillet seg inn på den ellers så veldig blå himmelen, kjente på den varme vinden som strøk over den overopphetede kroppen min, og kjente at livet var herlig. Jeg så til siden bort på lillebror som løp naken rundt og lo og var lykkelig og god, og tenkte: Dette er en sånn dag som sitter seg i minnet. Deilige, varme, lekne og lykkelige sommerdager.

Kjærlighet er å glede seg til å lage smoothie, for så å gi den til barna istedet når man oppdager at det var for lite bær igjen i frysen.

Lykke er å lage en smoothie helt til seg selv om kvelden, og ikke være nødt til å dele.

Kjærlighet og lykke er å ha en slik start på dagen:

Der lå jeg og ante fred og ingen fare, og så kommer det et (nakent) menneske stormende inn på soverommet mitt, ser meg, skriker engasjert, stikker fingeren inn på øyet mitt mens han roper: ØYE! Så klatrer han opp i sengen min, skaller til nesen min så den nesten knekker, krøller seg inntil meg, kysser meg på kinnet med kliss våt åpen munn, og ligger seg på rygg og spruter spytt ut over oss begge mens han blåser lyd med tungen.

Livet er herlig.

Ailoli:

(Perfekt å ha som tilbehør til det meste, og spesielt grillmat.)

1 tube majones

1-2 fedd hakket (evt. presset) hvitløk

En dæsj oregano

En dæsj med salt (Helst Herbamare urtesalt)

Havresaus:

(Nydelig til både fisk og kjøttkaker, gjerne med løk i også.)

Havremel

Grønnsaksvann

Blå soft (ev. stekesky)

Glutenfri havregryn kjøres i mixmasteren til det er mel, så tar en 5 ss mel, og steker det i masse smør (blå soft) på ganske høy varme (tar lang tid før det blir brunt hvis ikke), og når det blir brunt (røre hele tiden), så må man være kjapp med å helle på grønnsaksvannet (som er varmt og freser masse) mens man rører rundt. Så har man i urtesalt mens det får et lite oppkok.
——
Ellers, så har jo Toro en fin brun saus som er enkel å lage. Eller, man kan lage saus av sky og potetmel (og evt salt og pepper). Det kan også brukes semper sitt naturlig glutenfrie brødmiks, eller Toros naturlig glutenfrie melblanding. For meg er det viktig at det er de naturlig glutenfrie variantene.

Et lite tips: Når du steker kjøttkaker/stekt, så ta gjerne vare på resterende stekesjy i isterningbrett i fryseren, så har du god kraft til når du skal lage sauser ved senere anledninger, det gir en utrolig god smak.

Da har vi vært på ferie på et Thon hotell og i Tusenfryd med ungene. Det var en kjekk opplevelse. Vi ringte på forhånd og spurte om det var mulig å få naturlig glutenfritt brød til frokosten, og det skulle de forsøke å ordne, så de brukte en halv dag på å styre med å få tak i semper grønn mix, og fikset det. Så jeg fikk varmt glutenfritt brød til frokosten hver morgen. Skikkelig deilig og super service! Ungene hadde egen barnebuffet, men de spiste heller fra den store buffeten.  Man måtte betale for internett-tilgang, men dersom man var medlem var det gratis, så da var det bare å melde seg inn da. Det var helt super service der! Ungene hadde egen innsjekking, og fikk overraskelse/gave, og skattejakt på rommet. Når de fant skatten skulle de få en overraskelse i resepsjonen, og det var en is.

Ungene koste seg veldig på hotellopphold, men det ble minimalt med søvn, for det hadde de ikke tid til. Det førte til at de var rimelig trøtte når vi var i Tusenfryd, men de hadde det kjekt lell. Lillebror hadde masse å gjøre der. Det var lekeplasser og karuseller som han kunne ta, og masse å se på. Storebror kunne gjøre veldig masse, men fikk ikke tatt noen av de store berg og dalbanene som han hadde tenkt, for han mistet helt piffen etter en tur inn i viking-grotten. Den var virkelig skummel. Vi var heldig med været, så vi hadde stålende sol og varme den dagen. Jeg smurte begge ungene med solkrem, men glemte meg selv og ble ganske rød. Jeg fant ingen mat jeg kunne spise der inne. Jeg trodde kanskje jeg kunne spise noen av salatene, men alle var ferdiglaget og med pasta. Man kommer langt med penanøtter og is, men neste gang jeg skal i en park, så tror jeg at jeg tar med meg niste i en thermo-veske. (Dvs stopper innom en Menybutikk og plukker med en salat. Problemet er vel bare at det ikke er fryseboks på hotellet til kjøleelementene, men jeg tror jeg vil gå for en hytte neste gang. )

1 pakke Semper Grov Mix.

ca 4 dl lunkent vann

1/2 dl olivenolje

25g gjær

1ts salt

1ss fiberhusk

(Som variasjon er det veldig godt med 2.5 ss sesamfrø og 3 ss linfrø, men det krever ca 5.5 dl lunket vann istedet for ca 4 dl. Men begynn med fire, og spe på til det blir en litt løs deig )

1/2 ts honning om du har (gjør at brødet hever godt og at det ikke blir så fort tørt, holder seg saftig lengre).

Fremgangsmåte:

Ha melet i en miksebolle. Rør gjæren ut i halvparten av vannet. Rør fiberhusken ut i resten av vannet og la det stå og svelle i noen minutter til det blir en gelemasse. Så har du i oljen, gjærblandingen og fiberhuskblandingen oppi med melet og elter godt sammen. Deigen må ikke bli for hard, elt inn mer vann dersom den blir de. Ha deigen i en smurt form (bruk gjerne det blå melkefrie smøret) i str. 2 liter. Nå kan du evt pensle med vann og strø sesam eller valmuefrø på om du har, eller bare la den være som den er.

Hev deigen til den kommer passelig opp til kanten av formen, og så stekes brødet i ovn på ca 200 grader i ca 45 minutter. Blir det mørkt på toppen mot slutten, så legg litt bakepapir på toppen.

Her er en fin fin samtale jeg hadde med halvannetåringen for noen dager siden. Jeg synes han var veldig søt og tenker at han allerede nå har avslørt sine diplomatiske sider.

Han har fått arvet en pysjamas med ku på magen.

Jeg: Se, det er en ku på magen din!
Lillebror: BÆ!
Jeg: Nei, kuen sier MØ.
Lillebror: BÆ!
Jeg: MØØØ.
Lillebror: BÆ!
Jeg: MØ!
Lillebror: BØ!
Jeg:

Jeg har kommet over noe revolusjonerende som fyller meg med håp! Det innebærer noe så spennende som hårmineralanalyse og en mulig kur for sykdom. Men, for å forklare, så må jeg vel starte med begynnelsen først.

For å være helt ærlig, så har jeg kjempet for å holde redselen på avstand siden jeg fikk diagnosen osteoporose. Jeg er 30 år, småbarnsmamma og har osteoporose. Hvor mye vil det påvirke hverdagen min og fremtiden, hva kan jeg gjøre? Er det en risikosport å løfte halvannetåringen opp? (Det er visst det om jeg gjør det for brått.) Og kan jeg ikke herje med 6 åringen lengre? Mange spørsmål og mye redsler, og få svar. Som dere så i mitt forrige innlegg om temaet, så fikk jeg ikke så mye svar eller håp fra spesialisten når jeg var der heller. Ingen medisiner før jeg knekker noe, og jeg vil jo ikke knekke noe, det er jo det jeg vil unngå for alt i verden.

Jeg har fått Calsigram Forte av legen, men etter å ha lest litt rundt, så har jeg kommet frem til min egen sammensetning. CF inneholdt riktignok det rette D-vitaminet, men hadde den billigste og dårligste kalsiumkilden; Kalsiumkarbonat, og det er kalsiumcitrat som har best biotilgjengelighet har jeg lest meg frem til. Som følge av det kastet jeg D-vitamindråpene som er innkjøpt til minsten, for det var D2 (ergokalsiferol), og også den typen som er forbundet med forgiftninger, og gått til innkjøp av D3. I tillegg har jeg kjøpt K2 vitamin som skal være beinoppbyggende, og kalsium og magnesiumtilskudd (magnesium er visst båten som tar kalsiumet inn i beinet) med calsiumcitrat, samt multivitamin fra Solaray (fordi det er jo så viktig med så mange andre vitaminer, og alt virker i samspill med hverandre).

Så da har jeg gjort det jeg kan, og der sto jeg når jeg gikk til spesialisten for å få mer informasjon, og fikk egentlig bare vite at alt så håpløst ut. Ikke noen kjekk situasjon å være i. Så daget etter at jeg gråt meg i søvn, så kom jeg over denne artikkelen i mat og helse. Der står det om hårmineralanalyse, og et pasientkasus som ble frisk av osteoporose:

Sylvia forteller
En hårmineranalyse ble redningen for meg. Jeg som trodde at det var et «must» for meg å spise kalsium. Håranalysen viste imidlertid at jeg hadde altfor mye kalk i kroppen. Om morgenen når jeg skulle ut av senga følte jeg meg som en nittiåring. Jeg måtte nærmest brekke meg opp for å komme i gang. I dag føler jeg meg myk som en ungdom igjen. Da jeg tok en ny beinskjørhets prøve fant de ikke antydning til osteoporose mer. Ganske utrolig spør du meg!

Dette er jo rett og slett revolusjonerende! Jeg leste videre om Grethe Wauer Eriksen som var intervjuet (googlet), og jeg leste mange andre artikler, og så at hun mente osteoporose er en reversibel sykdom. Det er jo virkelig revolusjonerende og oppløftende etter å ha vært i kontakt med skolemedisinen som er veldig deterministiske, og mener det kun går an å vedlikeholde og det er neste umulig å bygge opp  og at det bare går nedover etter 25-30 årsalderen (uten dyre medisiner til ca 80.000 kr kuren som man kun får dekket under visse forutsetninger).

Så nå er dette håpet mitt og halmstrået jeg klamrer meg til. I følge de litt mer alternative kretser, så finnes det flere typer osteoporose, og at det kan skyldes ulike ubalanser i mineralstatusen. Noen ganger kan det skyldes for lite magnesium og noen ganger for mye/lite kobber, og ofte sammen med mange andre ubalanser. Jeg vil så gjerne bli frisk, så dette skal jeg nå forsøke. Så nå gjenstår det å klippe 250 mg hår og sende inn. For dem som vil lese mer om hårmineralanalyser, så står det om det i lenken til mat og helse lengre oppe.

Jeg har håp.

Det var jeg utsatt for i går. Ene venninnen min giftet seg, og etter middagen fortalte viseverten (som kalte seg selv kjømeister, hva nå enn det ordet opprinner fra) en historie som fikk meg til å hikste av latter så jeg hadde bølger av gåsehud over hele kroppen, måtte knipe igjen så jeg ikke tisset på meg, og tårene haglet. Jeg overdriver ikke en gang. Det var nesten fælt, det var som å bli kitlet mentalt og det aldri stoppet, det var en historie som bokstavelig talt var hysterisk morsom. Jeg skal ikke gjenta den her, for det aner meg at den ikke gjør seg like godt på papir som muntlig. Det er noe med å ta de rette pausene, og illustrere med kroppsspråk, mimikk og toneleie.

Bryllupet var veldig koselig, og brudeparet vakre. Vielsen var overraskende kristelig, og festen var akkurat så koselig som jeg hadde forventet. Vi fikk høre morsomme og rørende taler, fikk et bedre innblikk i begges familier og øvrige venner, og masse god mat (og drikke). Brudgommen klarte forøvrig å ta gull når han hoppet etter Wirkola . Han er den første jeg har hørt etter kronprinsens tale til MM for noen år siden som har klart å si noe enda mer romantisk (enn “jeg elsker deg” foran alle sammen, som ble en vanlig forekomst i brylluper etter dette), jeg var virkelig rørt til tårer. Flotte familier og flotte mennesker.

Festen hadde uheldigvis en lei slutt for min del. Jeg oppdaget at det ikke er så lurt å tenke: “jippi den gikk på” og så gå med kjolen når man holdt pusten for å få glidelåsen igjen. Lite O2 i tillegg til mangel på middagshvilen min og en mens som løsnet på kvelden var ingen god kombinasjon. Resultatet var en hodepine av en annen verden, kvalme og menssmerter. Etter å ha satt ute i bilen i nesten to timer (musikken dunket sånn inne) og nistirret på en busk som blåste i vinden og ventet på at paraceten skulle virke og kvalmen gi seg gav jeg opp, og bad mannen om å hente bruden ut så jeg kunne si hadet. Vi fikk med oss nattmat og kjørte hjem.

Selv om vi ikke fikk med oss slutten, så fikk vi med oss det beste og viktigste: Vielsen, maten, talene og bryllupsvalsen (og en dans med min elskede, jeg elsker å danse!) . Og ikke minst: ukontrollerbar latter. Det er det mange år siden jeg har opplevd.

Jeg funderer på å finne sommerjobb til storebror. Venninnen hans sparer til playstation eller lignende og får penger for å rydde rommet sitt, og det ønsker poden her i huset også å få nå (hvis ikke blir det urettferdig og sånn … ;)). Men, jeg vil ikke gi penger for at han skal rydde sitt eget rom. Det er noen ting man må bidra med i en familie, og det å ta seg av sitt eget rom og lekene som han selv roter utover andre steder i huset synes jeg er et ansvar som man skal ha uavhengig av lønn. Man skal bidra til fellesskapet.

Poden har lyst på sin egen datamaskin, og vi har sett oss ut denne, som koster ca 2.500 kr. Så da er jeg over på ideen å ha en slags sommerjobb til ham. Han har et område som han sliter litt med på skolen (ellers er han veldig flink!), og jeg har tenkt å øve med ham på det litt hver dag i sommer. Det blir nok ikke så populært, men å ha det som en sommerjobb og tjene seg opp penger til sin egen PC må jo være motiverende? Vi tenker også på å gi ham litt ekstraplikter som han kan gjøre når han har lyst og få betaling for (ha det som frivillig istedet for fast slik at han ikke føler det blir et ork). Feks. å gå ut med bosset, eller vaske vasken på badet.

Hovedproblemstillingen nå, er at han er såpass ung som han er, og ikke har noe særlig begrep om penger, og vi ønsker å gi ham litt begrep om penger, og det at man jobber for å tjene penger, og at det kan ta tid å spare, og dersom han velger å bruke deler av pengene på noe annet, så vil det ta lengre tid før han får spart opp til det han vil ha. Og samtidig som han nå skal tjene sine egne penger, så er han så ung at han ikke får disponere dem helt selv, og vi må ha regler for hva han skal bruke dem til. “Oi, penger, da kan jeg kjøpe masse is i sommer. ” Er en typisk respons, og noe som er uaktuelt. Siden han er så ung, så bestemmer fortsatt vi hvor masse is og godterier han får spise, og vi skal også betale det. Disse pengene er ikke frihet til å komme unna mamma og pappa sine regler, dette har et formål.

Når det gjelder den tanken som jeg har med at man skal bidra til fellesskapet i en familie og at det dermed blir feil å lønne slikt arbeid, så kom mannen min med et godt poeng i går når vi diskuterte temaet. Dette er jo bare et sommerprosjekt, og dersom vi er klar og tydelig på at det har med denne sommerjobben å gjøre og det at han skal lære seg at penger er knyttet til arbeid, og at man må arbeide en stund for å oppnå de tingene en ønsker seg, så vil han skjønne det. Så stor er han. Og så er det jo mulig å fortsette med litt lommepenger senere også dersom det er noe mer han ønsker å spare til. Men, det blir etter en litt annen modell enn det jeg har sett for meg i sommer.

Det jeg ser for meg nå, er å ha feks. en fast ukelønn på feks. 60 kr, for “skolearbeidsommerjobben” som jeg har til ham, og der vurderer jeg ca 1/2 time daglig gjerne fordelt på morgen og kveld alt etter hva han ønsker og hva som fungerer. Og så feks. 10 kr uken for å vaske vasken på badet, 5 kr for å sørge for at klærne ligger i skittentøyskurven, 5 kr for å gå ut med bosset ol. På den måten vil han ha spart opp 750 kr når sommerferien på åtte uker er over. Og det er her vi står litt fast. Jeg synes egentlig at prisene ikke skal være så høye, men samtidig, så har jo sommerjobben hans ikke engang bringt ham halvveis. Mannen mener at siden han ikke har oversikt og begrep om penger, så bare legger vi til halvparten uten at han vet det når han skal kjøpe, mens jeg er mer skeptisk til akkurat det da jeg ønsker jo at han skal lære mer om dette. Mannen mener han er for ung til å skjønne dette med så store penger enda, men jeg er usikker på det, litt av poenget med dette er jo å jobbe for å forstå konseptet penger (men det er fult mulig det bare blir konseptet jobbe og spare som blir lært noe om, jeg er ingen pedagog).

Så her står jeg nå. Han skal få PC til høsten uansett, jeg skal lese med ham i sommer, og han ønsker seg sommerpenger. Kanskje har jeg koblet disse tingene på helt gal måte her. Har du noen meninger?