Supermamma!

I dag, 5 oktober 2008, er vi med på en stor dag som vil skrive seg inn i historiebøkene. Jeg synes det er så utrolig flott og bare helt fantastisk at dette faktisk har skjedd. Tårene rant i morges da jeg fikk vite at Barak Obama har vunnet valget og skal bli den neste presidenten i USA.

Det er så stort at jeg nesten ikke har ord for det, og storebror som var veldig fascinert over mitt engasjement og tårer, fikk en likten innføring i storheten i det som har skjedd her. Ikke bare har den beste presidentkandidaten vunnet, – hvilket er flott i seg selv, men det som utgjør dette til en historisk dag, er at han er den første mørkhudede presidenten i USA. Jeg forsøkte å gi storebror et lite blide av rasediskriminering som har skjedd, og hvorfor dette er så stort, og jeg håper lærene vil snakke om dette på skolen i dag også.

Det at han er blitt valgt nå, har gitt meg ny tro på menneskeheten, på at verden ikke er så gal som man kan få inntrykk av i blant. Det betyr så uendelig mye at det amerikanske folket har valgt ikke bare en mørkhudet president, men også den beste kandidaten (for en gangs skyld). Jeg tror Obama har rett, de er klare for forandring. Og jeg håper at de skjønner det han sa i takketalen sin; at dette vil ta tid. Det er ikke gjort i en håndvending å skulle gjøre forandringer, – og ei heller ikke å skulle rydde opp etter 8 år med Bush.

Han er sikkert ikke perfekt, men han virker å være en klok og sterk mann, og han er flink til å tale. Kombinert er de tingene veldig viktig. Klokheten vil hjelpe på i avgjørelser, og det at han tar i bruk sine talegaver ovenfor folket betyr mye, og styrken vil hjelpe ham til å stå fast og være en klippe for folket når det trengs. Folk takler informasjon bedre enn å bli holdt utenfor. Om de vet hva som skjer og hvorfor, så er det mye sunnere og mer konstruktivt enn om presidenten skygger banen og ikke snakker til folket.

Jeg har en veldig god følelse i dag, og det var nesten litt rart å komme ut (i det fantastiske været vi har her i dag! Det er nesten som om naturen feirer også ), og finne ut at det var helt stille ute. Hvor er alle menneskene som skal danse i gatene sammen med meg?

Jeg gratulerer den første afroamerikanske presidenten, og den mest venstrevridde presidenten USA har hatt med seieren. Det blir spennende å følge med utviklingen i årene som kommer, og jeg tenker også at det er en utrolig vanskelig jobb han skal gjøre nå, forholdene er vanskelige med den økonomiske krisen og nedgangstider.

Her er Obamas takketale om du ikke har sett den.

Det å ha en velferdsstat har sine fordeler, og det har sine bakdeler.

Jeg er uendelig takknemlig for velferdsmodellen vi har her i Norge, og jeg sitter stor pris på både de universelle og spesifikke/behovsprøvde velferdsgodene jeg drar nytte av i hverdagen. Jeg kan nevne gratis lege til barna mine, frikort-tak på legebesøk, blå resepter, barnetrygd, osv. De godene som er universelle er veldig veldig gode, og veldig mye bedre enn de fleste andre steder i verden. Vi kan diskutere opp og ned i mente hvor mye vi skal være solidariske, og hvilke velferdsgoder som er ok. Er det best for alle grupper at vi har kontantstøtte, bør vi behovsprøve barnetrygden, osv. Det er spennende og viktige debatter, for samfunnet er hele tiden i utvikling og vi må følge med tiden, og følge med på hvordan de ulike tingene virker inn på samfunnet som helhet. Det er viktige og riktige diskusjoner å ta, men ikke det jeg skal ta for meg i kveld.

Det som opptar meg i kveld er de spesielle og behovsprøvde velferdsgodene. Her er det utrolig mange lover og kriterier. Og der det er lover og kriterier, så er det mye som kan huskes på og mye som kan utelates, og mye politikk. Og akkurat i kveld, så føles det som det er mest politikk og det å spare penger som er saken. For jeg står midt oppe i noe, og her tenker man ikke forebygging overhodet, men kun penger. Jeg er 30 år, jeg har osteoporose, og jeg ønsker å få behandling med benoppbyggende medisin. Men, saken er den, at for å kunne få det på blå resept, så må jeg først ha brukket noe. Det må først bli så ille at man brekker noe, slik at man kan bruke masse penger på brannslukkingsarbeide. Hva med å se an alderen i vurderingen. Innse at jeg har så veldig mange år igjen der jeg kan være yrkesaktiv, at om man bygger opp benmassen min nå, så kanskje jeg kan være frisk lengre, være lengre i arbeid og være mindre syk, og på den måten ikke bare ikke koste helsevesenet så mye, men også bidra til velferdskassa. Slik reglene er nå, så må man ikke bare ha en beintetthet på et visst nivå, men man må i tillegg knekke noe. Hvis ikke koster medisineringen pasienten 80.000 kr per kur.

En annen regel som jeg også har nevnt tidligere er grunnstønad ved cøliaki. Man må ha påvist cøliaki gjennom tarmbiopsi, ellers får man ikke stønad. Og det har ikke hjelpt om man er barn, eller blir kjempesyk, man må spise seg syk over en lengre periode for å få tatt prøven, og skulle prøven mot formodning ikke vise noe, at det er en annen diagnose som er problemet med gluten/hveteinntaket, så er man ikke verdig mottaker og får ikke stønad (selv om man blir veldig syk ved inntak). Jeg har nå hørt og sett at man kan få klinisk påvist hveteintoleranse også og at det i noen tilfeller godkjennes av NAV, og det gleder meg. Jeg håper alle leger og NAV-ansatte som spesielt jobber med små barn blir oppdatert på dette.

Og jeg håper på en endring av loven ang. osteoporose som også åpner for forebygging hos unge mennesker med lav beintetthet. Det er rart med det. Man ser ting så klart og mener så mye når man står midt oppe i det selv og føler det på kroppen. Det er mange enkeltskjebner bak enhver politisk avgjørelse.